Denne flokken med nattsauer stod plutselig - lydløst stirrende - inntil gjerdet rundt en byggeplass som vanligvis er tom. Byggeplassen ligger ved en rute jeg ikke går lenger om nettene, siden den patruljeres av en eksepsjonelt aggressiv bande villhunder.

Det er langt mellom de høyreiste grantrærne Hellas, så her er det plastikk det går på i jula. Dette massive plastbeistet står utenfor Carrefour, som er et stort handlesenter ca. 5 minutter fra jobben. Ryktet på byen (vel, Costas) sier at man har reist et enda større og styggere juksetre på Syntagmaplassen i sentrum. Vi får se.

Giant Sand var et band som ga ut gode ting (Chore of Enchantment) og kjedelige ting (Cover Album). I helgen plukket jeg opp vokalist Howe Gelbs soloalbum The Listener, og maken til harmløs klimpring rundt har jeg sjelden hørt. Gelb har tydeligvis nådd et stadium av karrieren hvor han ikke ville funnet en god låt selv hvis du satte den ferdigbakt i stekeovnen hans på svak varme og skrev "Låten din står i ovnen Howe!" med store lebestiftbokstaver på baderomsspeilet. Neida, Gelb ville luntet låtløs ned i studio, for deretter å klimpre retningsløst omkring med jazzkompisene sine mens han nynnet på noen greier han kom på i dusjen.

På tross av at The Listener er sandblåst rein for alt som kan minne om spennende musikk, har nautene som passerer for anmeldere på nett (med noen hederlige unntak) skrytt skiva opp i skyene. Hvorfor? Er det en følelse av lojalitet overfor gamle helter? Er de ute av stand til å skille møkk fra sjokolade? Hvorfor prøver de i så fall å bli musikkanmeldere?

Vel, jeg kan i det minste bruke The Listener som utgangspunkt for en liste over noksagter som jeg aldri trenger å ta alvorlig igjen.

I går besøkte vi Benaki-museet i Athen sentrum. Planen var egentlig å besøke det byzantinske museet, men som så mange andre av byens attraksjoner, var det stengt for oppussing. - Uten at man har funnet det bryet verdt å hinte om dette på museets hjemmeside. Benakis førsteetasje hadde masse kult fra den greske gullalderen og tidlig bysantinsk tid, inkludert noen seriøst imponerende, detaljrike gullsmykker. Museets to øverste etasjer, derimot, var mindre spennende, og inneholdt et nær tilfeldig utvalg dette-og-hint fra nyere historie. Etter besøket drakk vi en øl i skyggen av Akropolis før vi gikk og åt i det historiske distriktet Plaka.

Jeg leste nettop Dealers of Lightning : Xerox PARC and the Dawn of the Computer Age, en kompetent men noe fotgjengersk bok om nerdene som fant opp eller foredlet en rekke ting som vi i dag ser på som selvsagte aspekter ved datamaskiner, som for eksempel mus og ikondrevne grensesnitt. Dealers... er en grundig gjennomgang av et hittil litt skyggedekt kapittel av datahistorien, og vi får blant annet svar på følgende hyppig gjentatte spørsmål: 1) Ved hjelp av hvilke slue finter og grep unngikk Xerox å tjene penger på alle oppfinnelsene som ble gjort ved PARC? 2) Rappet Steve Jobs alle sine Macintosh-ideer fra samme forskningspark?

Dette lokale tivoliet har vært stengt i godt over en måned nå, og de driver fortsatt og pakker ned. Jeg har en mistanke om at noen får timebetalt her, og at de knapt vil rekke å pakke ned før det er på tide å pakke opp igjen. Ca. 500 meter unna ligger et større tivoli, kalt Luna Park, som fortsatt har åpent, og som ser ut til å gjøre rockegod butikk i helgene.

Hvis de har vrakpant i Hellas, er den ikke bryet verdt. Byen er generøst bestrødd med forlatte biler, som står og samler søppel og løvverk på fortau eller - som her - i ugress-lommer mellom bygninger.

Veikant-altere står utplassert på steder hvor folk har omkommet i trafikken. I tillegg til ikoner og telys, inneholder noen av dem mer eksentriske gjenstander, som olivenolje eller iste. Boksen på bildet står ved en togovergang nær blokka til meg og Ricki, og lyset i den tennes hver eneste kveld.

Frans Hals var en positiv overraskelse på Amsterdams Rijksmuseum, som også inneholdt endeløse rom med kjedelige landskapsmalerier fra århundrene etter Nederlands storhetstid. Hals var en fyr som kunne det å spikre ned et øyeblikk, og de tidlige maleriene hans er fulle av glede og varme. I gamle år gikk han over til de dystres side, og malte folk som ser ut til å ane at en eller annen katastrofe er på vei.

--> Frans Hals Museum

--> Frans Hals Web Gallery

"Noam Chomsky is one of America's most prominent political dissidents. A renowned professor of linguistics at MIT, he has authored over 30 political books dissecting such issues as U.S. interventionism in the developing world, the political economy of human rights and the propaganda role of corporate media."
-->The Noam Chomsky Archive

I helgen var det sjørøverfest i Amsterdam med Nils, Tommy og Helge. Det var en knallsuksess, uten at jeg skal gå i detalj før et par strafferettslige ting er avklart. Spesielt interesserte kan se noen av bildene jeg tok her

Athenske forstadsbønder flytter sauene sine mellom forskjellige ugress-oaser. Når flokken på bildet er ute og går, anføres den av en utgammel, stokkbrukende gjeter, som minner om en etterlevning fra landsbyen som helt sikkert lå her før Athen slukte seg nordover.

Det er flere nye enn gamle ruiner i Athen. Folk går tomme for spenn midt i byggeprosjekter, og noen ganger kommer man aldri helt i gang igjen. Halvferdige sementsstrukturer blir stående, og sakte men sikkert fylles plassene rundt dem med ugress, søppel og bilvrak. For øvrig ganske fine strøk - som Marousi, hvor jeg bor - har overraskende mange slike anti-oaser.

De enorme metallslangene på dette bildet er en del av OL-anleggets merkeligste aspekt: Et kvadratkilometerstort telt formet som et øye, som skal dekke hele stadion og (antar vi) gjøre sommertemperaturene levelige for publikum og atleteter. Det er en underdrivelse å si at vi gleder oss til å se utfallet av OL-komitteens aller galeste plan.

"These drawings from the National Portrait Gallery's collections, dating from the 1880s to the 1980s, are adventurous, assertive, witty, or monumental. They all reflect modern themes and aesthetic concerns, confirming the vitality of twentieth-century portraiture."
--> Eye Contact

Det er rimelig å anta at forfedrene mine kom fra denne engelske landsbyen. Ligger rett ved Fakenham, står det.

For tiden hører jeg mye på Afternoon Owls, Kingsbury Manx' nye EP. Som alltid: Svevende, innfløkt og vennlig innstilt pop med landlig preg, fra et band som gjør verden litt snillere hver gang de gir ut noe. Skive nr. 3, Aztec Discipline, er rett rundt hjørnet.
--> The Kingsbury Manx

"I attempted to capture the unguarded dark image of life inside the Devil's Caldron. My hope is to reflect the pain and desolate loneliness inmates felt when serving time - time in a prison surrounded by a paradise that teased them with what was forbidden."
--> The Devil's Caldron

On the willows at the east gate,
The leaves are very luxuriant.
The evening was the time agreed on,
And the morning star is shining bright.

On the willows at the east gate,
The leaves are dense.
The evening was the time agreed on,
And the morning star is shining bright.
--> Chinese Odes

Jeg går ofte sent hjem om nettene, gjennom forstadsgater som er (en og annen sjelden freak unntatt) fullstendig folketomme. Det er løshundene som eier Athen om natten, og som fyller gatene med sine talløse, mat-orienterte oppdrag og prosjekter. Det virker som om hundene er vant til arbeidsro: De stopper overrasket opp når jeg kommer, for deretter å følge min passasje med vagt forulempede blikk.