If hands could free you, heart,
Where would you fly?
Far, beyond every part
Of earth this running sky
Makes desolate? Would you cross
City and hill and sea,
If hands could set you free?

I would not lift the latch;
For I could run
Through fields, pit-valleys, catch
All beauty under the sun--
Still end in loss:
I should find no bent arm, no bed
To rest my head.

>>Philip Larkin

Jeg var hjemme i julen.
Det var en annerledes opplevelse. Den korte versjonen er at Ida Marie (som nå er 4,5mnd gammel) ble syk med influensa og urinveisbetennelse, så vi var nesten hele julen på Åse sykhus i Ålesund. Jeg måtte ta buss begge veier, som tar 9 timer og viser vestlandet fra sin beste side, og mistet dermed 2 dager av min (7 dagers) ferie på ekstra reising. Ida Marie ble heldigvis frisk igjen, og det ble ikke noe jul i Bergen i år heller. :)

På veien hjem igjen fra Norge hadde jeg gleden av å vente 13 timer på Kjøbenhavn flyplass. Jeg landet med flyet kl 19:30, og skulle lette igjen i retning Athen kl 08:30 neste dag.
Når jeg kom til flyplassen fikk jeg vite at transitt-området stengte kl 22. Dermed døde planene om å sitte i hvilestolene i det området. Jeg letet litt omkring i terminal 3, og fant noen ledige stoler, og siden jeg var rimelig sliten og litt bakfull etter reising, og drikking kvelden i forveien, la jeg meg nedpå.
Kjøbenhavn flyplass har noen informasjonsbokser stående i terminal 3 som burde blitt knust og ødelagt. Disse boksene er til for å få informasjon om når tog går fra flyplassen. De er designet slik at de piper hver gang de oppdaterer seg. Dvs at hver gang det kommer eller går et tog, piper dem, og det er ikke sjeldent. Siden det er en boks for hver nedgang til en perong, blir det mye piping på en gang.
Så jeg fikk ikke sove, merkelig nok.
Jeg tok til å vandre rundt omkring og traff en svenske som også vandret rund midt på natten. Vi begynnte å preike, og endte opp med sette oss ned med et bord. Han fortalte en utrolig historie:

Denne svensken, Sven, var på Kjøbenhavn flyplass uten penger eller pass. Sven hadde kommet til Kjøben dagen i forveien og blitt knivranet på togstasjonen. Ranerne tok med seg lommeboken, som innholdt både penger og pass. Så fyren har ikke noe annet enn kofferten sin på seg.
Han prøver å kontakte svenske ambasaden i Kjøbenhavn, men det er lukket pga julefeiring.
Så kontakter han moren som bor i utlandet og prøver å få henne til å sende ham penger, som hun gjør, med Western Union.
Men han får ikke ut pengene. Det viser seg at selv om han har med en politimann fra Kjøbenhavn politiet som kan bekrefte identiteten hans, så nekter Western Union å utlevere pengene uten et identitetskort..
Sven ringer noen kjente i Paris, der han bor, og får dem til å gå inn i leiligheten og hente penger som ligger i leiligheten og sende dem til ham i Kjøben.
Når jeg traff på ham, hadde han ventet på den pakken med pengene fra Paris siden formiddagen. Han hadde ikke spist på nærmere 24 timer, og hadde ikke sovet noe særlig siden han ble ranet 30+ timer før.
Jeg syntes synd på ham og donerte en skive fra matpakken min mor smurte meg før jeg dror. Matpakken som skulle hindre meg fra å bruke for mye penger på mat mens jeg ventet.
Etterhvert fikk vi bort til statoil stasjonen litt bortenfor og jeg kjøpte røyk og cola. Så satt vi utover natten og preiket mye tull og røykte.
Jeg vet ikke om historien var sant eller ikke, men det var litt av en historie.

Uansett, han var en kul (om enn litt uheldig) fyr, og Kjøbenhavn flyplass er et jævlig sted å vente på fly.


-Ricki

Red lips are not so red
As the stained stones kissed by the English dead.
Kindness of wooed and wooer
Seems shame to their love pure.
O Love, your eyes lose lure
When I behold eyes blinded in my stead!

Your slender attitude
Trembles not exquisite like limbs knife-skewed,
Rolling and rolling there
Where God seems not to care;
Till the fierce love they bear
Cramps them in death's extreme decrepitude.

>>Wilfred Owen

Jeg er tilbake i Athen etter en rockende julefeiring i Oslo. Her er det ganske varmt med innslag av vått.

Morgendagens nyttårsfeiring er fortsatt et mysterium. Den tidligere så Høye og Mørke arrangementskomiteen - som hvisket om champagne i skyggen av Akropolis - ser ut til å ha kastet en røykbombe, for deretter å forsvinne leende ut vinduet. Skygger av Det Grønne Trollet, tør jeg påstå.

I julen leste jeg Ninety Degrees North, en underholdende bok om det flere hundre år lange kappløpet mot nordpolen. En ting som overrasket meg, var hvor lite man i det 18. og 19. århundre visste om ståda i polområdene. Folk trodde lenge at et stort, åpent hav ventet i hjertet av arktis, og mange antok at både handelsruter og betydelige (befolkede?) landmasser gjenstod å oppdage. Enkelte hevdet til og med at polpunktet skjulte nedgangen til den hule delen av jordkloden. Overraskende mange av våre forfedre holdt sistnevnte måneman-teori for å være temmelig plausibel. Flaks at vi er mye smartere nå om dagen, eller vent litt.

Jeg leste også DBC Pierre's mye skamroste Vernon God Little, en samfunnskritisk humor-roman som tar utgangspunkt i en Columbine-aktig skolemassakre. Boka er veldig morsom og på langt nær så misantopisk som førsteinntrykket antyder.

Rocker som bare pokker: Winamp 5.0

So spake the Sovran Voice, and clouds began
To darken all the hill, and smoke to roll
In dusky wreaths, reluctant flames, the sign
Of wrath awaked; nor with less dread the loud
Ethereal trumpet from on high 'gan blow:
At which command the Powers militant,
That stood for Heaven, in mighty quadrate joined
Of union irresistible, moved on
In silence their bright legions, to the sound
Of instrumental harmony, that breathed
Heroick ardour to adventurous deeds
Under their God-like leaders, in the cause
Of God and his Messiah.


>>Paradise Lost
>Paradise Lost Illustrated

(Noen av) årets første snøfnugg kom med på dette bildet av en ond julefasade.



Telefonlinjer og fuglesveip.

Jeg har en fast runde med sider jeg sjekker hver dag. De fleste av disse er spill-relaterte, og spesiellt MMORPG-relaterte, merkelig nok. Det er snakk om 10-15 websites jeg sjekker hver dag.
I det siste jeg har fått information-fatigue, eller informasjons-tretthet. Det vil si at jeg sjekker disse sidene og selv om de er oppdaterte, er det ingenting interesant å lese der.
Jeg tror jeg har nådd metningspunktet for hva jeg tåler av nyheter og rants om mmorpg'er.

I den ånd prøvde jeg å finne noen nye sider, og havnet på en lei søken etter noe nytt og spennende, og endte opp hit

help..

-Ricki

Mange av Athens løshunder er stedfast anlagt. Den godlynte schæferoiden på bildet over, for eksempel, bor i et veikryss som den sjelden beveger seg langt unna. Når jeg går forbi følger den meg med et uinteressert (eventuelt nærsynt) blikk.

Into the Silent Land er en tanke- og urovekkende bok om nevropsykologi. Fyren som har skrevet den, Paul Broks, kombinerer 20 års fartstid innen faget med tung språklig slagkraft, og han har NESTEN omsatt disse elementene i en klassiker. Det som trekker ned, er et knippe fiksjonstekster som (etter min mening) ikke fenger like mye som det pasientdrevne faktastoffet. Men: en liten juvel av en bok.
>>Anmeldelse hos The Guardian

Peace in thy hands,
Peace in thine eyes,
Peace on thy brow;
Flower of a moment in the eternal hour,
Peace with me now.

Not a wave breaks,
Not a bird calls,
My heart, like a sea,
Silent after a storm that hath died,
Sleeps within me.

All the night's dews,
All the world's leaves,
All winter's snow
Seem with their quiet to have stilled in life's dream
All sorrowing now.
>>Walter de la Mare

Ikke alle grekere tar til takke med plast. Disse regnvåte grantrærne tilhører et utsalg som gjør god butikk i en obskur del av baklandet til Kifissias Avenue.

Når vi gikk forbi denne katten natt til fredag var den fortsatt i live, men bare såvidt. Det regnet tungt, natten var mørk, og pus hadde forvillet seg inn i trafikkmaskinen mellom Marousi og OL-anlegget. En myk bilulykke senere lå den der, spak og kvestet, med asfalt-svart pels klistret til kroppen og et pjuskete hode som beveget seg såvidt. Det så ikke ut til å være noe jeg og Ricki kunne gjøre, så vi gikk videre, gjennom dårlig planerte gater og en natt full av taxistreik.

"The Great Depression was an economic slump in North America, Europe, and other industrialized areas of the world that began in 1929 and lasted until about 1939. It was the longest and most severe depression ever experienced by the industrialized Western world."
>>The Great Depression

Og da spesielt:
>The New Deal
>Builders
>Guts of Manhattan
>Bud Fields and his family
>Farmer and sons, dust storm

På dagtid er dette en relativt anonym kakebutikk i Marousis bakgater. Om kvelden er tak, fasade og fortau vertskap for julepynten du ser på bildet: en gigawatt-slukende demon-installasjon, som er synlig fra bydelens fjerneste utkanter.

It's no go the Herring Board, it's no go the Bible,
All we want is a packet of fags when our hands are idle.

It's no go the picture palace, it's no go the stadium,
It's no go the country cot with a pot of pink geraniums,
It's no go the Government grants, it's no go the elections,
Sit on your arse for fifty years and hang your hat on a pension.
>>Louis MacNeice