Idag kjøpte jeg et påske-egg av typen Fisher Price, som står for barn og kvalitet. Da måtte jeg jo få en passe bra leke oppi sjokolade-egget. Men nei. Jeg fant en sau.


"Sjokolade-egg to Mission Control.. we have landed!"



Sjokolade-egg to Mission Control.. wtf is this gimpy place?



bæ bæ lille lam...

bæ!

Dagens aller første lys.

Som BT påpekte er det gresk nasjonal-frigjørings-frelsefødsel og Olympisk ild dag.
Jeg tok "en gresk en", og dro tidlig fra jobb idag for å nyte litt sol og gresk nasjonalfølelse.

Her er resultatet.


Noen greske flagg.



Greske jenter liker å bli tatt bilde av.



Eller kanskje de liker meg. hm.



Påske på bakeriet på Marousi. Legg merke til at alle de pyntede tingene
er sjokolade og/eller marsipan i en eller annen form!

Gule blomster over alt på den greske nasjonaldagen. Nærmere bestemt markerer the greekozoids at de erklærte uavhengighet fra det ottomanske imperiet den 25. mars i 1821. Kristne som de er, feirer de samtidig den himmelske kunngjøringen av jomfru Marias frelserfødsel, og kirkene var fulle av folk når jeg gikk til jobb.

Idag var det overskyet og 17grader. Grumsevær.

På jobben er det mye å gjøre. I disse dager ekstra mye, siden vi jobber med å få ut ny website.

Det er snart påske. Det betyr halvmeterhøye sjokoladepåske-egg.
På bakeriene er disse veldig fint pyntet og lagt på fine bord sammen med små marsipan figurer. På supermarkedet er sjokolade-eggene av typen KinderEgg, Nesquik, ActionMan osv.
Kostas på jobb fikk en vifte i sin (med batterier!). Han sier at trikset er å kjøpe de eggene som veier mest.
hm.




Ida Marie og flaske. Mye moro!



Film team setter opp utstyr over gaten.



Film team fremdeles utenfor..



Det er snart påske. Mmm!

Idag var jeg innom Lånekassen sine sider og oppdaget noe jeg ikke hadde lagt merke til før; De har et slogan!
Det lyder som følger: "Lånekassen - gjør utdanningen mulig".

Hvis man ser bort ifra det faktum at studenter faktisk må bli gjeldsslaver (les: ta lån) for å utdanne seg (hvis ikke de velger bort fritid og jobber kveldsskift isteden), så lurer på jeg på hvorfor i svarte et statlig organ trenger slagord.
Lånekassen kommer aldri til å bli trendy, og kommer aldri til å behøve å bli trendy. Lånekassen er til fordi staten skal gi lån til studenter som velger å utdanne seg, ikke for å funk'e opp hverdagen til studentene.

Faktum er også at mange tar høyere utdannelse ikke fordi de har lyst på den spesielle jobben de utdanner seg til, men ofte fordi de føler seg presset til det, eller har forhåpninger om høye lønninger. Problemet er at det ikke hjelper med høye lønninger når man har 2-300 tusen i lån hos lånekassen når man får diplomen.

I den forbindelse forslår jeg et par nye slagord til Lånekassen:

"Lånekassen - gjør utdanningen dyr"
"Lånekassen - gjør utdanningen meningsløs"
"Lånekassen - gjør deg til gjeldslave"

Denne uken har vært interessant.
Det begynte forrige søndag, med oppdagelsen av at det er 2 ting grekerne liker å bråke ekstra mye for. Fotball og politikk. Ja, POLITIKK. Som jeg skrev forrige søndag, var det en del hoying og feiring. Det endte med at Nye Demokratene vant, til våre naboers store fornøyelse.
Denne uken lærte Ida Marie seg å krype/åle seg rundt omkring, så nå er vi igang med å fjerne alt fra krype-høyde, og sikre alle skarpe kanter.
Rollespillingen vår nådde nye høyder denne torsdagen, da vi iløpet av kvelden greide å bli nesten-drept 3 ganger. Vi endte opp med å drepe end-level-monsteret i en episk heltekamp. yay!
Jeg og Cecilie fant en ny retning å gå tur i idag. Der var det faktisk en park også, kun 10 minutter fra stuen! Det er kjekt å høre litt fuglekvitring istedenfor bilhorn, spesielt når det er nydelig vær.
Det føles helt greit å få 14 grader og sol på kroppen.

Bilder fra turen vår idag:


Ida og meg (hun er i vognen).


Parken og meg og Ida (fremdeles i vogn).



Hund angriper tre i park.



Hund slapper av i solen.



Gimpbil -> Cortina!



Gimpbil av ukjent art.

They watched the landscape, sitting side by side
- An Odeon went past, a cooling tower, And
someone running up to bowl - and none
Thought of the others they would never meet
Or how their lives would all contain this hour.
I thought of London spread out in the sun,
Its postal districts packed like squares of wheat

>>Fra The Whitsun Weddings av Philip Larkin.

The Elegant Universe er en ganske bra introduksjon til strengeteorien, som sier at alt i universet består av vibrerende tråder som er samspilte i en allestedsnærværende kosmisk symfoni. Selv om den høres ut som en langskudd, er strengeteorien vitenskapens største målsjanse når det gjelder å forene Einsten med kvantefysikkens tilfeldighetskjør.

En ting som trekker ned, er at The Elegant Universe tilhører den samme populærvitenskapelige skolen som - for eksempel - BBCs The Planets. Det vil si: Enorme mengder eksploderende, distraherende spesialeffekter og hektisk kryssklipping mellom intervjuobjekter.

Idag har det vært litt skiftende vær og 10-12 grader. Det vil si at det var greit når jeg kom på jobb i 8-tiden, men det regnet når jeg gikk ut et ærend i 15-tiden. Når jeg kom hjem kl 18 var det store skyer på en himmel som ellers var blå.
Jeg tok noen bilder fra altenen. (Sa jeg at jeg liker skyer? :P)

Jeg må ellers si at naboen over gaten har fått seg hund. Den bor på taket og bjeffer på alt som rører seg i gaten nedenfor. Inkludert busker. Jeg våkna kl 05 av at den holdt på, men sovnet heldigvis igjen.
Hunden er tydeligvis gal: I tillegg til at den bjeffer på busker, setter den seg på hundehuset sitt når den skal slappe av. Jeg prøvde å få noen bilder av det stakars dyret, men den var ikke mye samarbeidsvillig.
Uansett. Hvis denne hunden står på taket og bjeffer flere netter og morgener, så blir jeg også gal.



Store skyer på blå himmel



Skyer bak trær!



Nesten mørkt og nesten skyfritt.



Ida Marie liker den overdimensjonerte luen sin.

Idag er det valg i Hellas. CNN regner med at 80% av de stemmeberettigede kommer til å stemme.
Naboene våre flagger for Nye Demokratene, og roper og tuter med horn ikveld, så det går kanskje bra for Nye Demokratene da.
Jeg var en tur på taket av bygningen vår idag, men fikk ikke tatt noen skikkelig bra bilder siden det var begynnt å bli mørkt ute. Jeg lastet opp det ene bildet som så noenlunde ut.



Utsikten mot sør fra taket på bygningen vår.


Fisk på markedet.


Ida Marie leker frosk i badekaret.


IM angriper leketøysbaljen sin.

Idag leste jeg ferdig Hackers, skrevet av Steven Levy.
Den kartlegger hackernes historie, fra de begynnte å leke med stormaskiner på 50 og 60-tallet, til hobby-bygging av mikromaskiner som kulminerer med at Steve Jobs og Steve Wozniak starter Apple.
Derfra kartlegger den spill-industriens spede begynnelse med nerdete undommer på gutterommet, til industrien i 1983 (når boken ble gitt ut) var en multimillion-dollar industri.

Det var en kjekk bok, med mengder av interessant informasjon for en tung nostalgeeker som meg.

Noen lenker:

http://www.dadgum.com/halcyon/index.html

http://www.c64.com/

http://www.atariarchives.org/

http://www.dadgum.com/giantlist/list.html

Heisen vår ble nylig utstyrt med speiltak og marmorgulv. Grekere synes at så mye som mulig bør være marmordekket.

Jeg så Malteserfalken for første gang på mange år og ble minnet på at den er et eksepsjonelt rockende stykke historiefortelling. Det er ikke et gram fett på den fortellingen, og den er like grasiøs i vendingene som den er solid og økonomisk.

Jeg begynte å tenke: Hva er det som gjør at jeg liker enkelte skuespilllere (som Humphrey Bogart) men misliker andre, som for eksempel Mel 'Twitch' Gibson. Det jeg kom fram til, er at jeg har en tendens til å foretrekke folk som underskuespiller scenene sine men samtidig er i full besittelse av dem. Det jeg ikke liker er folk som Sean Penn, som griper hver scene og fillerister den mens han hopper rundt som en slags amfetaminkanin.

There is an evening coming in
Across the fields, one never seen before,
That lights no lamps.

Silken it seems at a distance, yet
When it is drawn up over the knees and breast
It brings no comfort.

Where has the tree gone, that locked
Earth to sky? What is under my hands,
That I cannot feel?

What loads my hand down?

>>Philip Larkin

Idag var det overskyet og 12 grader, og 3. dagen inn i prosjekt Ida-Marie-skal-sove-hele-natten.
Så langt har det gått etter planen.


En uferdig kirke i nabolaget. Armeringsjernet står fremdeles i, selv et
halvt år etter at Bjørn Tore påpekte det samme.



En Mitsubishi Colt!



Trær i blomst.



Ida Marie låner kameraet.

Jeg føler meg ganske dum som ikke har hørt noe på Brian Eno før nå. Han er rett og slett på kretslaget.



Legg merke til OL-anlegget i bakgrunnen.

For første gang i år stilte nabolagets fugler med fullt morgenorkester, ikke bare en eller annen tilfeldig slenger på obo, en annen på fagott.

I går så jeg Architecture of Doom, en katastrofalt døpt dokumentarfilm som sier dette: Nazistenes estetikk var en drivkraft bak jødeutryddelser og tysk ekspansjonspolitikk. Hitler (og dermed nazistene) ville renske bort det de så på som stygt, for deretter å foredle det de så på som vakkert, et rent og muskel-blåøyd arisk folk. Filmen hevder at det var derfor nazistene vurderte det som superviktig å utrydde ikke bare jøder (som Hitler så på som parasitter) men også homofile, sinnslidende og folk med fysiske skavanker.

Architecture of Doom er basert på en spennende grunntese som strekkes litt for langt. Estetikk og renhetstrang var nok bensin på nazi-tanken, men neppe i så stor grad som filmen hevder. Vi må ikke glemme de historiske drivkreftene, ei heller at nazistene var GALE SOM UGLER, og at mellomkrigstidens tyskere var noen kjøttskaller som slapp dem til bak spakene.