Frog Eyes er noen ropende raringer som har hørt alt for mye på de gamle Tom Waits-skivene sine. Men samtidig er det et eller annet som fenger. ("Grab the sun and drink its blood in cups.")

The Be Good Tanyas er nok det aller mest gledelige jeg har hørt i vår.

The trees are coming into leaf
Like something almost being said;
The recent buds relax and spread,
Their greenness is a kind of grief.

Is it that they are born again
And we grow old? No, they die too,
Their yearly trick of looking new
Is written down in rings of grain.

Yet still the unresting castles thresh
In fullgrown thickness every May.
Last year is dead, they seem to say,
Begin afresh, afresh, afresh.
--

Mmm, de fire første linjene er panserbeslått perfeksjon, noe du ikke ser så ofte. Philip Larkin var en besnærende sutepetter, men jeg håper jeg aldri blir bitter nok til å se verden slik han gjorde.

Ellers: Jeg leser Gert Nygårdshaug om dagen og han er steike meg litt av en munnfull. Der jeg står og stamper nå (i romanen Himmelblomsttreets muligheter) er bokas hovedperson (Jens Oder Flirum) engasjert i en lang, ekstremt tung diskusjon med en to hundre år gammel og råtnende utgave av Stephen Hawking.

Det har vært litt skralt med oppdateringer her i det siste, men ting har skjedd fordet.
Oppsummering:

Påsken kom og gikk. Med stearinlysbærende grekere og fyrverkeri!
Grilling i påsken. Vi var 11 stykker fra jobben som fyrte opp noen utegriller og brennte kjøtt og maiskolber hos BT. Og drakk rolig og jevnt utover dagen og kvelden. Sommer, grill og medbrakt er en veldig god kombinasjon fant vi ut, så det kommer til å bli gjentatt farlig ofte utover sommeren tror jeg.
Det ble ganske så varmt i begynnelsen av april, men nå har det vært kaldt og surt i en ukes tid igjen. Sommeren lar vente på seg i år også.
Meg & Cecilie og Henning & Nina var en tur på kifissia og spiste ok mat. Friday's var veldig fullt som vanlig, så vi gikk på Palmie Bistro som ligger ved siden av. Når vi fikk maten begynnte det å regne, så vi måtte bevege oss inn i lokalene. Når vi kom tilbake til Maroussi var det tørt på veiene igjen og solen var på vei ut.. skulle tro det var Bergen.

Ellers er Ida Marie i full aktivitet. Hun har lært å si Pappa, mamma og Bob (byggmesteren). Hun synes det er veldig morsomt å leke gjemsel bak hender. Hun liker å spise neser også.


Påske. Gresk-Ortodokse personer med lys ved kirke. Fyrverkeri i bakgrunnen.



Påske. Gresk-Ortodokse personer med lys som går oppover veien.
Natt-modus og bevegelse = striper!



Søndagstur når det var fint vær. Ida Marie øver på diva "look"



Søndagstur. Det er viktig å ikke la seg rive med når man leker.



Ida Marie poserer mens hun spiser banan.



Ida Marie er fornøyd med bananfyllt ansikt.



Ida Marie biter nesen min etter jeg fortalte en dårlig vits.



Kifissia: Cecilie ser på menyen. Jeg venter på maten.



Kiffisia: hus og planter.



Kiffissia: Skamklipt bikkje.

Idag: 16 grader og skyrfri himmel.

Denne helgen hadde vi besøk av min far og kona. Det ble en ekstremsport-aktig søken etter fart og spenning i Athens sotfyllte gater. Det begynnte så bra med øl og kos på torsdag og Absynthia restaurant på fredag formiddag.
Absynthia har antagelig Athens beste mat innenfor sin sjanger. Hvis du har lyst på en fantastisk mousaka, så er det dit du bør løpe.
Etter god mat, satte vi kursen mot Akropolis, som fremdeles kjører vintertid og hadde stengt 2 timer før vi kom. Pytt pytt. Min far har vært der før, og kona følte hun var nær nok den utrolig gamle greske storheten. Vi gikk opp på demokratiberget og kikket på utsikten før vi vandret ned, gjennom Agora området, til Plaka, innom en hipp kaffebar og så hjem. Alt i alt, en fin tur til byen.
Lørdag begynnte bra. Det var fint vær og vi leide en bil for å komme oss til Rafina, på østkysten, for å se havet.
For å gjøre en utrolig lang historie kort, så nådde vi aldri Rafina. Vi havnet et eller annet sted nord for Nea Makri pga elendig (ikke eksisterende) skilting. Vi fikk sett havet etter at vi hadde tatt først avkjøring til høyre og havnet ved en militær marinebase og måtte snu. Vi fant havet ved en fergekai som visstnok kun hadde herre toalett. Dette toalettet var et mørkt hull i golvet. Jentene gikk ikke på do der.
Så kjørte vi hjemover. Det jeg ikke visste var at når grekerne utvider Marathonas veien, utvider de hele veien. På en gang. Derfor manglende skilt, og derfor utrolig dårlig og humpete vei hele strekningen. Derfor spydde Ida Marie 2 ganger på tilbakeveien. Andre gangen hun tømte magen stoppet vi heldigvis ved en lokal taverna. Der fikk vi ok mat.
Konklusjon: Vi fikk sett havet og vi fikk spist litt ok mat, men vi kom oss ikke til Rafina. Ufin men spennende tur, forsåvidt..
Idag var en relativ rolig dag, men vi fikk kjørt leiebilen til Kifissia med oss i, og spiste veldig gode hamburgere på naboen til Friday's, som heter noe så lite tillitsvekkende som La Palme Bistro.

Idag reiste besøket, så nå er Ida Marie tilbake på sitt eget rom. Hun holder på å få tann nr.3, så hun sover urolig idag. Men det er godt å få roet ned og summet seg etter besøk-stresset ;-)




Et sted i plaka.



Akropolis fra Demokratiberget



Akropolis fra nord-enden av Plaka



Havet!



Fergekaien.