Vector Lovers er melankolsk, lavmælt og fengende elektronisk musikk for søvnløse netter.

Sanger som forvirret meg innholdsmessig når jeg var liten og så på Flimra:

1) Rat Race, The Specials

Possible Follow-Up Songs For One-Hit Wonders

Drunk Talk: The New Crop of Bar Slang

Tung rotasjon:
The New Year - Newness Ends
Old 97's - Drag It Up
Calla - Scavengers

Jimmy på broen og den gamle damen.

Igår traff jeg Jimmy. Det var ihvertfall det han sa han het.
Jeg var på vei til butikken litt før stengetid for å skaffe meg mat, og da må jeg via en bro som går over toglinjen ned til byen.
På veien oppover denne broen ser jeg en fyr som står og kikker ned på toglinjen med et konsentrert blikk. Samtidig kommer en greker på budbil-moped kjørende andre retning mens han peker og heiser skuldrene mot han mannen på broen.
Jeg kan jo ikke gresk, så jeg begynnte å snakke på engelsk til denne mannen. Jeg spurte "are you ok?", men han svarte ikke.Han luktet ganske så alkoholisert og virket ikke helt edru. Jeg spurte om han kunne engelsk, og fikk et "yes" ut av han.
For å gjøre en lang historie kort så stod han og ventet på toget fordi han ville gjøre det slutt. Han hadde problemer med familien og datteren, eller noe lignende. Han var ikke så veldig flink til å forklare seg.

Etter litt prøving fikk jeg han til å forstå at jeg skulle ned på butikken og aktet ikke å komme opp igjen og se han som en kjøttmasse nede på jernbanelinjen. Jeg sa at jeg ikke ville gå derfra før han også gikk, og etterhvert fikk jeg han med meg. Han skulle samme veien heldigvis, og bodde visst et sted i retning butikken.
Jeg sa at jeg måtte videre og at "it will be ok" eller noe. Han takket og sa at han het Jimmy, og jeg sa "byebye" og han takket igjen omtrent 10 ganger.

Hadde jeg ikke hatt handleliste hadde jeg aldri greid å få med meg noe fra butikken, annet enn øl. Jeg var rimelig satt ut etter den opplevelsen, og endte opp nede hos Bjørn Tore etterhvert med nevnte øl.

Nå har jeg fått ting litt på avstand, men jeg håper jeg slipper å måtte gjøre noe slikt igjen.

Åja. På vei til jobb igår så hjalp jeg en gammel dame som satt foten fast i slurvete gresk veiarbeiderboss på fortauet. Hun sa "efaristå" etterpå, som betyr takk.

Cecilie, Ida Marie og jeg var en tur til Bergen i begynnelsen av juli for å være med på bryllupet til Terje og Silje. Nå er jeg hjemme i Hellas, og Cecilie og Ida Marie er i sunnmøre på sunnmørsk ferie.

Vi tok noen bilder. Jeg kommer til å legge dem i galleriet. I mellomtiden, her er et 3 bilder:


Vi er på vei. Ida leser rømningsplan og jeg ser ut som en klovn



Ida orker ikke se på frisyren min, og jeg smiler(!)



Utsikt fra Brønndalen (hvor min mor bor) mot Sotra.

Etter tre og en halv måned med somling har jeg endelig digitalkamera igjen. Med tanke på hvor gøy jeg synes det er å ta bilder, er det litt ynkelig at jeg ikke har fikset det før. Bildet over har ligget på kortet siden siste dag i mars.

Leiligheten min har blitt en slags dødsarena for mus, halvdøde fugler, øgler og digre gresshopper. Diplomis tar disse dyrene med seg inn kjøkkenvinduet, og leker og slenger rundt på dem til de går i stykker. Kjøkkenvinduet er ganske høyt oppe, og den eneste sjansen engangs-lekekameratene har til å unnslippe, er hvis de har med seg en liten søt entrehake og to meter musetau i den lille museryggsekken sin.

I det siste har Diplomis heldigvis begynt å spise opp noen av musene når han er ferdig med dem (knaser mer en jeg ville trodd), noe som reduserer antallet stinkende lik som jeg må fiske fram fra bak radiatorer og sofaer.

Det viser seg at østtyskerne også hadde spillehallmaskiner, som denne, med navnet "PolyPlay".
Østtyskerne lagde solide saker. Eneste problemet er at den så utdatert ut allerede når den var ferdigbygd på 80-tallet.

Det er visst bare noen få igjen av denne maskinen, ifølge artikkelen: "When the Berlin Wall came down, for some strange reason they recalled the machines to the factory and had them dismantled. A few were salvaged. There were probably about 1000-1500 made."

Her er det faktisk snakk om superovervåkningslandet Østtyskland.
Disse maskinene var plassert i svømmehaller og andre plasser ungdom møttes. Tør jeg gjette (uten at det er nevnt eller hintet om i artikkelen) at disse maskinene hadde lyddopptaksutstyr, slik at de måtte raskt kalles inn for å få fatt i denne sensitive dataen før noen oppdaget hva som hadde skjedd?
Enda et kort på handen til konspirasjonsteoretikerne blandt oss: Maskinen som er omtalt i artikkelen har ikke noe lydutstyr!

Aha!

>>Look At Me

Mozilla Firefox er latterlig mye raskere enn Opera. Etter et par dagers bruk, er det eneste problemet jeg kan se at enkelte nettsteder (som Aftenposten) sliter med tabell-kompatibiliteten.

Idag fant jeg igjen et spill jeg spillte endel på min gamle Commodore 64. Det heter Phantom of The Asteroid. Jeg husker at jeg plukket opp dette spillet i en pitteliten datasjappe som holdt til på Sundt senteret i Bergen. Det må ha vært det tøffe coveret som lokket meg.
Dette spillet er det eneste spillet jeg faktisk kjøpte til C64 maskinen.
Jeg eide flere, men dem hadde jeg fått i gave, eller fulgte med maskinen.

Jeg prøvde å spille det på nytt nå, og det var like irriterende vanskelig som når jeg var 12 år gammel, men morsomt at jeg klarte å finne det etter noen års leting.

Retro for evah..

Carsten Borchgrevink ble født åtte år før Roald Amundsen (1864), og vokste opp i det samme middelklassemiljøet på Oslos vestkant. 24 år gammel emigrerte han til Australia, hvor han først reiste rundt en stund og deretter tok seg en lærerjobb.

Men Borchgrevink var ingen Løytnant Hjemmekjær, akkurat, og han holdt seg bare rolig i et par år. I 1893 mønstret han på Henrik Johan Bulls antarktisekspedisjon, som hadde som formål å finne nye fangstområder for sel og hval. Bull fant lite av kommersiell verdi, men ekspedisjonen hans rakk å notere seg for den første verifiserte landgangen på Antarktis.

Med noe som kan minne om rå opportunisme, ropte Borchgrevink høyt og lenge om dette når han kom hjem, og han insisterte på at det var CARSTEN BORCHGREVINK - merk dere navnet, det staves rett fram B-O-R-C-H-G-R-E-V-I-N-K and Carsten with a C goddamit - som var førstemann i land. To andre medlemmer av Bulls ekspedisjon gjorde krav på det samme, inkludert en 17 år gammel belgisk matros som hevdet at han hoppet ut først for å holde båten stødig. En ting er ihvertfall sikkert: Mens han var der nede, ble Carsten førstemann som fant vegetasjon - en type lav - sør for den antarktiske sirkel.

Umiddelbart etter hjemkomsten begynte Borchgrevink å jakte ned velgjørere som kunne finansiere en ny ekspedisjon, under hans lederskap denne gang. Det nevnes at få likte the Borchster personlig, men at han hadde en direktehet og bestemthet som skapte tiltro til suksessjansene. Mot alle odds, og på relativt kort tid, klarte den blakke eks-læreren å slå klørne i £40,000 pund fra britiske investorerer. Mange briter mente at pengene heller burde gått til Scott/Markhams sydpolekspedisjon, som slet med finansieringen, og Borchgrevink ble enda litt mindre populær i enkelte kretser.

Men han kjørte på: Den norske selfangstskuta Pollux ble kjøpt inn, bygd om for antarktiske formål i Arendal, og omdøpt til Southern Cross. Et britisk-norsk mannskap ble rekruttert, og lite mer enn et år etter at han kom hjem var Borchgrevink på vei mot Antarktis igjen.

Southern Cross-ekspedisjonens erklærte mål var å gjennomføre den første overvintringen på Antarktis, og samtidig gjøre så mange vitenskapelige og geografiske observasjoner som mulig. Selv om et medlem av mannskapet døde (ekspedisjonens zoolog, Nicolai Hansen, under mystiske omstendigheter) må ekspedisjonen kalles en ubetinget suksess: Alle primærmålene ble nådd, samtidig som Borchgrevink var først ute med en rekke ting, i tillegg til første overvintring. The Borchster var førstemann som 1) Brukte primus (en ny svensk oppfinnelse), 2) Bygde hytte, 3) Brukte hundesleder, 4) Filmet, og 5) Begravde noen (zoologen, ved hjelp av generøse mengder dynamitt). Ekspedisjonen satte dessuten en ny rekord for lengste sør.

Men når Borchgrevink kom hjem hadde Storbritannia jernfokus på Scotts nært forestående ekspedisjon, som var blitt et slags nasjonalt prestisjeprosjekt. The Borchsters betrakelige bedrifter ble derfor kraftig undervurdert, og han forsvant bortimot sporløst inn i obskuriteten. Greit nok så fikk han noen ordener slengt etter seg hjemme i Norge, men britene ga ham knapt så mye som et klapp på skuldera før han fikk The Patron's Medal av The Royal Geographical Society - tredve år senere. Carstens siste store reise var en litt merkelig og obskur ekspedisjon til de Vestindiske øyer for å undersøke noen vulkanske utbrudd.

En artig liten anekdote er at Borchgrevinks skute, Southern Cross, ble gjenrekruttert til selfangst, og at den sank i 1914 med 173 mann ombord. Dette står som den største tragedien i New Foundlands selfangsthistorie.

Hvis du søker etter norske nettsteder om Carsten Borchgrevink får du ynkelige femten treff, ingen av dem spesielt gode. Det er bare litt bedre stelt på den engelskspråklige delen av Internett.

>> SuperDudes
(Fantastisk på mange forskjellige måter.)

I rekken av ting man ikke vil ha skrevet på gravsteinen sin, så ligger dette ganske høyt oppe:

"I fjor havnet han på forsidene etter å ha fylt døde rotter med helium, og ikke minst lagd en motorbåt av en 250 kilos gris. Han liker også å vise fram sine edlere deler, og har lekt med sin egen penis inne i en død fisk og inne i en støvsugerslange."

Her er lenken

Det finnes mye rart mellom himmel og jord. Men hva? Dessverre kommer dagens vitenskapsmenn til kort når de konfronteres med fenomener som UFOer, Loch Ness-monsteret, og sjakalhodede romguder fra det gamle Egypt. De bare trekker på skuldrene, eller kommer med kjedelige, dumme svar som ødelegger for alle andre.

I et forsøk på å finne ikke-kjedelige fakta om noen av våre mest seiglivede myter, har Unutterable foretatt en uformell Q&A med The XIII Skull, den nyeste skiva til det italienske symf-tungrockbandet White Skull.


Hva skjedde egentlig ved Area 51 i Roswell, New Mexico?

"1941 was the year of the crash down
The spaceship was moved to another place
Magazines were talking about that all day
The authority was talking about an accident"
(Top Secret)

Hvordan ligger det an med Illuminatis planer for verdensherredømme?

"Crazy men want all the power
And the last skull they’ve found
In Atlantis it was buried
With the secret of universe

All the skulls are in their hands
And they know how to use ‘em
Good and evil are fighting again
But we know who will win"
(The Union)


Var filmen Stargate basert på faktiske hendelser?

"Two dimensions and two earths
connected by a fantastic door
No human can use the door,
it is only for the king
Pyramids are your tomb,
you’re living like a god
The last king rest in pain
no more aliens in through the door"
(Last Navigator)

Kan dere skinne litt lys på Atlantismyten?

"Mysterious land you keep
Your treasures concealed
Hiding between continents
Impossible to Find

Under the Oceans
With all your secrets
You are the center of the world
And now we know
That you are
The missing link between two worlds"
(Missing Link)


Kornsirkler: Menneskeskapt bløff eller kommmunikeer fra stjernene?

"These signs are coming from the sky
Men don’t know why
Universe is talking with us

Scientists threw out
Some messages and hoped to find
Someone to hear them
Genetic trees traveling in space
And we’ve received them from another place"
(Perfect Design)

Hva er sannheten om Loch Ness-monsteret?

"Survivor from earth attack
Hidden from sea and lake
You are only one
Creature of the abyss
Monster from the lake

Now you are only one
The survived of your fate
Scotland’s legend now you are
The last creature of the earth
You appear sometimes out of the lake
and tales go on"
(Creature of the Abyss)


Finnes Gud? Hvis ja, hva er hans/hennes natur?

"We are believing in the God from the sky
With a spaceship he arrived

Kill, kill, kill the victim
Sacrifice for God
All we drink her blood from the skull
Blade, blade hit the body
All the people drink
God drink with us her blood from the skull"
(Power of Blood)

Her er noen kloke ord som kom min vei når jeg satte hele goth/metal-mappa på shuffle:

1) "One for all and no for you!" - Persuader, Raise Hell

2) "Rain may fall around me, I can't drown me out" - Brainstorm, Checkmate in Red

3) "In dreams of a masterplan, for a billion parrots in a big cage" - Edguy, Pharaoh

4) "Secret, secret is falling from the sky. All the people think, who was, and why?" - White Skull, Top Secret

5) "Time will go on eventually" - Dionysus, Heart Is Crying

6) "Twirling in sadness, the heart of the unicorn... is dead!" - Gamma Ray, The Heart of the Unicorn

7) "Urgeless torture to behold the sign of Medusa's eyes!" - Symphony X, The Eyes of Medusa

8) "Samurai, samurai... where are you now?" - Cryonic Temple, Samurai

9) "Tuthankhamen! Take me with you! Through the stargate to the Valley of the Kings!" - Nightwish, Tutankhamen

10) "We set the highest standard!" - Dark Tranquility, The Sun Fired Blanks

Tyskerne ville nok ha vunnet 1. verdenskrig hvis det ikke var for Trench Destroyer og Gyro Electric Destroyer. Redaksjonen på The Electrical Experimenter burde strengt tatt fått frie tøyler med det amerikanske rustningsprogrammet. Electrocute!

>> Glory of the seas

OK, det der var faen skjære meg ganske artig. Jeg må innrømme at jeg fortsatt er ganske brisen her jeg sitter, etter å ha drukket øl og hoppet opp og ned og ropt Ellada! hele natta. Fy faen for en kamp, og jeg har aldri sett så mye gratis alkohol.

The Shins er et ganske irriterende band, som ordner og roter ukonsentrert rundt i forskjellige skuffer og esker i retrogarasjen. Mesteparten av tiden grenser musikken til det kjedelige, men innimellom kitter The Shins til med en sublim pop-perle. Disse høydepunktene kommer for litt ofte til at det kan dreie seg om flaks, så hvorfor alt fyllkalket?