--> Donegal hedgerow 2005

Utsikten min er noe preget av oppklippede søppelsekker som er tapet fast til vinduet i lange remser mellom gulv og tak. Svartplasten former en slags toløpet slum-akvedukt som fører vann fra enorme lekkasjer i taket og ned i strategisk plasserte bøtter. Dette er en veldig gresk måte å reparere tak på, som også involverer at gårdeieren kommer innom for å vifte med hendene mens han legger ut om hvordan han har jobbet nevene til beinet og gått til Helvete og tilbake med en fullpakket Bergansmeis for å tette taket vårt, men - akk og lidelse, stakkars, stakkars gårdeier - til ingen nytte.

(A Reminiscence, 1893)

She wore a 'terra-cotta' dress,
And we stayed, because of the pelting storm,
Within the hansom's dry recess,
Though the horse had stopped; yea, motionless
We sat on, snug and warm.

Then the downpour ceased, to my sharp sad pain,
And the glass that had screened our forms before
Flew up, and out she sprang to her door:
I should have kissed her if the rain
Had lasted a minute more.

-->Thomas Hardy, mangeårig kretsmester i melankoli.

Tiden er snart inne for å begunstige Thessaloniki med et besøk. Hellas' nest største by ser ut som et perfekt åsted for vårlige utskeielser.

The apes yawn and adore their fleas in the sun.
The parrots shriek as if they were on fire, or strut
Like cheap tarts to attract the stroller with the nut.
Fatigued with indolence, tiger and lion

Lie still as the sun. The boa constrictor's coil
Is a fossil. Cage after cage seems empty, or
Stinks of sleepers from the breathing straw.
It might be painted on a nursery wall.

But who runs like the rest past these arrives
At a cage where the crowd stands, stares, mesmerized,
As a child at a dream, at a jaguar hurrying enraged
Through prison darkness after the drills of his eyes

On a short fierce fuse. Not in boredom -
The eye satisfied to be blind in fire,
By the bang of blood in the brain deaf the ear -
He spins from the bars, but there's no cage to him

More than to the visionary his cell:
His stride is wildernesses of freedom:
The world rolls under the long thrust of his heel.
Over the cage floor the horizons come.

--Ted Hughes

Bilder fra Athens overraskende velutstyrte dyrehage:

The light is like a spider.
It crawls over the water.
It crawls over the edges of the snow.
It crawls under your eyelids
And spreads its webs there--
Its two webs.

The webs of your eyes
Are fastened
To the flesh and bones of you
As to rafters or grass.

There are filaments of your eyes
On the surface of the water
And in the edges of the snow.

-->Wallace Stevens

Tungrock er en sjanger som domineres av kompassløse, tomøyde roonkers fra forblåste musikkutposter som Italia, Finland og (med skam og black metal å melde) Norge. High on Fires (ja, jeg vet) nye plate, Blessed Black Wings (jada), derimot, er et beinhardt og inspirert tilfelle av stonerrock møter Motorhead.

I helgen besøkte jeg, Ricki og Henning det greske nasjonalmuseet.

Noen bilder tatt i Desember 2004:



En hundesky.



Lysspill på blokkene i Brønndalen, Bergen.



Ida Marie låner prinsesseutstyret til kusinen sin, Julie Louise



gøy gøy gøy!

Fra i går (Internett har vært nede):

Tilbake i Hellas etter en lang og perfekt juleferie i Norge. I dag er det 'epiphany', en helligdag som grekerne tar såpass alvorlig at alle butikker er stengt, bortsett fra nabolagsbakeriet, som bare har kavringer og muffins igjen i hyllene. Mmmm muffins. Seksten muffins.

Det overrasker vel ingen eller hunden hans at jeg liker å få bøker til jul, og ugrasiøst drapert over forskjellige møbler oppe hos mor, fikk jeg faktisk tid til å lese et par gaver også, innimellom all spisingen og drikkingen.

Random Family av Adrian Nicole Leblanc er et massivt stykke maratonjournalistikk, som følger livene til to fattige familier i Bronx gjennom femten år. Fokus hviler på to kvinner, som vokser ut av dysfungerende familier for deretter å bli vanskeligstilte serie-mødre selv. Random Family er et imponerende, fengende og nesten smertefullt dyptpløyende sosialt dokument, som er rikt på detaljer men fattig på lyspunkter.

The Lowlife av Alexander Baron, derimot, er en slank og veldreid sosialrealistisk jævel av en sekstitallsroman. Boka portretterer Harryboy Boas, en uforbederlig gambler og sjarlatan, hvis fremste ambisjoner er 1) å få lese sin Zola i fred og 2) å vinne et hundeveddeløp i ny og ne. Komplikasjoner oppstår, selvsagt, og det hele blir ganske så stygt etterhvert.

If I could start again
A million miles away
I would keep myself
I would find a way


Det høres ganske bra ut når Johnny Cash synger disse linjene..