Istanbul er en enorm og nedstøvet amerikakiste av en by, som ikke på noe fornuftig vis lar seg utforske i løpet av en helg. Vi prioriterte strening rundt, og rakk flere lange og lite målrettede labberunder gjennom nedslitte sentrumsgater. Istanbul har en god stemning over seg, med et hektisk sentrumsliv døgnet gjennom, og hoiende småunger som løper rundt og leker i bakgatene som om de levde på femtitallet en gang.
Forutsigbart nok, ga vi generøst av vår tid til byens serveringssteder. Det var mye å velge mellom, og stort sett grei standard, men det er litt irriterende at folk stadig prøver å lure deg av men noen millioner lira. Vi lærte oss til noen enkle grep, som å alltid spørre hva ting kostet før vi bestilte, og å ALDRI RØRE DE SMÅ HOMO NØTTEGLASSENE, som det kostet skjorta, buksa og en av vottene å spise av.
Uansett, vi storkoste oss i Istanbul, og det som trakk mest ned var egentlig alle tingene vi ikke rakk (inkludert Hagia Sofia, noe som vel kvalifiserer til et slags diplom for dårlig sightseeing.) Utvilsomt en by jeg gjerne vil tilbake til.
